VANITAS

- forgjengelighet og forfengelighet.

Kunsthistorikeren Celeste Brusati sier:

"People want to be deceived, or so the saying goes. (-) It was during the seventeenth century that a number of enterprising painters, vigorously exploited the aesthethic and semiotic possibilities of illusionistic artistry to produce novel forms of trompe l'oeil easel painting.The richly self-referential imagery of these paintings not only brought the work of portraiture into the realm of still-life, it also invites viewers to look at themselves in new ways and to consider the nature and value of the painters deciptive artistry in the process."

"Gjenfunnet beger" 32x32 cm, 1100*C

"Energifylt gral" 32x32 cm, 1100*C

Fra utstillingen Vanitas i Kunstnerforbundet 2000.

Kurator: Kaare Stang.

Til utstillingen i Kunstnerforbundet våren 2000 ble jeg invitert til å delta med kunstobjekter i flateformat knyttet opp mot temaet "Forgjengelighetssymboler".

I den forbindelse besøkte jeg sommeren 99 utstillingen "Still-life Paintings from the Netherlands 1550-1720" i Amsterdams Rijksmuseum. De viste den største samlingen av bilder fra den nederlandske "gullalder" noensinne. Vanitas-motiv er opprinnelig stillebensmotiver fra Nederlands gullalder i maleri på 1600-tallet. Det er frukt, glass, skjell o.l. som symboliserer forfengelighet (eng. vanity) og forgjengelighet.

Motivene skulle være moralske påminnelser om livets forgjengelighet, "memento mori", husk døden. Motivene i serien er vaser som samtidig er to ansiktsprofiler. Dette er valgt med tanke på narcisstisk forfengelighet, og selvfikserte tilstander som kjennetegner vår tid. Kostbare eller enkle vaser ble betraktet som ulike symboler for livet, praktfulle, enkle, veltede, tomme osv. Ved fokusering på materialkarakteristika var målet å "lure" øyet - trompe l'oeil - til å tro at bildet/illusjonen var virkelig.